Ramsåsen naturreservat ble fredet i 2005.
Teksten nedenfor er hentet fra Naturbase faktaark.
Formålet med fredningen er å bevare en klassisk utforming av skogtypen alm-lindeskog med innslag av hegg og tilhørende markvegetasjon. Formålet er videre å bevare en frodig og velutviklet gråor-askeskog med høye gamle trær, og å bevare en mosaikk av andre rike vegetasjonstyper med sjeldne og plantegeografisk interessante arter.
Ramsåsen ligger sydvest i Bærum og danner en østvendt skrent med rasmarker, bergvegger og stup. Det vernede området ligger i Ramsåsens østhelling, og omfatter skrenten, noen slakere områder øst og vest for skrenten, samt et mindre daldrag, Ramsåsdalen. Berggrunnen består av lavabergarter fra permtiden (for omkring 250 millioner år siden) som ligger over sedimenter fra permtiden og silurtiden (for omkring 400 millioner år siden).
Vegetasjonen i nord er en klassisk alm-lindeskog med delvis store dimensjoner. Lengre syd er vegetasjonsbildet mer komplekst: Ramsåsdalen domineres av gammel, grov og storvokst barsk og med naturskog- og kontinuitetspreg. Edelløvskogsvegetasjon dominerer mye av skråningen for øvrig, og i brattlia er alm-lindeskog vanligst. Mosaikkaktig inngår andre vegetasjonstyper. Mesteparten av skogen i brattlia har preg av naturskog, med stor variasjon i treslagsammensetning og struktur, stor alders- og dimensjonsspredning og mye død ved i flere nedbrytningsstadier. På slakere partier vises spor etter tidligere beiting gjennom forekomsten av storvokste trær og styvingstrær (trær som har vært beskåret for å skaffe for til husdyr).
Reservatet fremviser et stort spenn i vegetasjonstyper og økologiske gradienter (gradvise overganger), som gammel edelløvskog med stor tetthet av viktige nøkkelelementer (arte som er viktige for mange andre arter) og fuktig edelløvskog på tykkere løsmasser. Videre finnes gammel granskog med mye død ved og bra kontinuitet. Området fremviser rikt biologisk mangfold og man finner flere truede vegetasjonstyper.
Området har en rik karplanteflora med mange varme- og næringskrevende sydlige og sydøstlige arter. Flere funn av interessante sopparter, som gul snyltekjuke, er gjort. Se bildet ovenfor.
Tynning av yngre gran i den nedre delen av lia for å gi bedre forhold for edellauvtrærne vurderes.
Det går stier over Ramsåsen både på langs og på tvers.
Ramsåsen naturreservat
